709 milliarder kroner forteller at Norsk helsevesen styres 97 % feil!

I lys av kronikken min i i Finnmark der jeg redegjorde for at inaktivitet både er farlig og dyrt, ble jeg invitert til debatt i NRK-Helgemorgen. I møte med politikerne ble jeg overrasket over negativiteten til lovforslaget om trening i arbeidstiden.

Vitenskapen indikerer at 7 min med høy intensiv aktivitet daglig kan være nok. Konsekvensene av å ikke ta dette øverst på agendaen for det norske velferdssamfunnet, kan bli enorme, både økonomisk og helsemessig.

I Dagens Medisin mars 2023 trekkes det frem hvor viktig trening er for å redusere risiko for tidlig død, ved hjerte-kar sykdommer, visse kreft typer, samt som substansiell beskyttelse for en rekke sykdommer. Studiet inkluderte mer enn 30 millioner mennesker og kan trygt sies å være solid.

I debatten på NRK brukte Arbeiderpartiet og Høyre ord som «drøyt», «moraliserende» og «feil vei å gå», rundt forslaget om lovpålagt trening. At Norges to største partier nedsnakker lovforslaget, indikerer for meg manglende innsikt i den kliniske hverdagen vi som helsepersonell i førstelinjetjenesten står i. At det tiltaket som beviselig har størst effekt på samfunnets totale økonomi og helse ikke skal få ta plass i arbeidslivet, på lik linje med annen bedriftshelsemessig sikkerhet er i 2023 ikke greit.

Norsk helsevesens skyggeside

Jeg ønsker å trekke frem den største skyggesiden ved det norske helsevesenet for å understreke alvorligheten i problemet, nemlig pakkeforløpet i kreftbehandling. Ved å inkludere trening som behandling av kreft kan antageligvis 30 % flere overleve kreft. Kreftoverlevere som trener får bedre kognitiv funksjon, mindre smerter, mindre fatigue, bedre sosial funksjon og bedre søvn, mindre bruk av helsetjenester og raskere retur til arbeid, det finnes også studier som viser opp mot 72% reduksjon i spredning ved visse krefttyper for de som trener høy intensivt. Trening som medisin forsterker immunforsvaret, og kroppens egne kreftdrepende celler blir bedre i jobben sin. Ved norske sykehus eksisterer ikke trening som et organisert tilbud innenfor pakkeforløpet. Etter mitt syn er forskningen tydelig på at effekten er stor og ved å ikke ha dette som et strukturert tilbud i kreftpakkeforløpet burde pasienter og pårørende holde sykehus ansvarlige for systematisk å tilbakeholde effektiv behandling. Ved å ikke tilby og gjennomføre trening tilpasset individets fysiske form, før, under og etter den medisinske intervensjonen overholdes ikke paragraf 4 i helsepersonelloven. Helsepolitikere og sykehusdirektører som overser dette, bør stilles ansvarlig inntil dette er på plass. Dette handler ikke om moralisering, dette handler om liv og død for pasienter og pårørende. Er trening som medisin, her også, «feil vei å gå» eller for «drøyt»?

En økonomisk krise

Hvis helsemessige argumenter ikke er nok, norsk BNP i 2022 var på 1.445 milliarder. Sykdom og plager som alle kan relateres til livsstil koster Norge til sammen 709 milliarder norske kroner. Hjerte og kar koster 130 milliarder, kreft 40 milliarder, fedme 238 milliarder, muskel- og skjelett 255 milliarder og diabetes type 2 46 milliarder. Da er ikke demens eller psykisk sykdom inkludert (risiko for vaskulær demens kan reduseres med 50% om du trener).

Regjeringens helsebudsjett ligger på mer enn 400 milliarder kroner. 97 % av dette går til behandling, men KUN 3 % finner veien til forebygging. Lovpålegg trening før det er for sent. Det norske samfunnet har ikke tid og råd til å vente på at det skal bli politisk korrekt å ha trening på matpakka.